Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) inviterer til lansering av rapport vedrørende politiets familievoldskoordinatorordning

JURK utførte en familievoldskoordinatorundersøkelse i 2011 da vi ønsket å få en oversikt over hvordan ordningen ble praktisert. Nå, i 2014 har vi skrevet en oppfølgende rapport som vurderer politiets arbeid med vold i nære relasjoner. Rapporten er basert på statistikken innhentet ved telefonintervjuer med alle familievoldskoordinatorene i Norge. Intervjuene ble foretatt mellom februar og april 2014. Alle 27 politidistriktene i Norge ble ringt, inkludert Svalbard. Det er familievoldskoordinatorenes egne synspunkter som danner grunnlaget for vår statistikk, samt JURK sine erfaringer fra egen saksbehandling.

Lanseringen av rapporten vil finne sted i Amalie Skrams sal på Litteraturhuset i Oslo 12. september 2014 kl. 12:00 – 13:00.

Link til facebook eventet:
https://www.facebook.com/events/367177046762713/?ref_dashboard_filter=upcoming

Reklamer
Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

KOM PÅ SPENNENDE FAGLIG ARRANGEMENT!

JURK ønsker deg hjertelig velkommen til spennende faglig arrangement i forbindelse med feiringen av at organisasjonen fyller 40 år. 

Temaet for arrangementet er «Den norske kvinnen – et mangfold av kvinner og utfordringene de møter på i dagens samfunn.» Et knippe kjente foredragsholdere skal reflektere rundt problemstillinger knyttet til karriere, vold og integrering. Ordstyrer for arrangementet er skuespiller, programleder og sanger Asta Busingye Lydersen.

HVOR? Fritt Ord sine lokaler i Uranienborgveien 2
NÅR? Lørdag 30. august fra 10:30 til 13:30.

Arrangementet er gratis, åpent for alle og det blir gratis servering av mat og drikke.

Send e-post til jubileum@jurk.no om at du ønsker å delta.

Vi gleder oss!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

JURK inviterer til debatt om seksuell trakassering

Tekst: Johanna Tøn, JURK

JURK inviterer til debatt om seksuell trakassering på Litteraturhuset, 26. mai kl. 18.00.

Seksuell trakassering er forbudt etter likestillingsloven § 8. I motsetning til de øvrige forbudene i likestillings- og diskrimineringslovgivningen, håndhever ikke Likestilling- og
diskrimineringsombudet (LDO) forbudet mot seksuell trakassering.

På arbeidsplassen er det arbeidsgiver som har ansvar for å håndteresaker om seksuell trakasering. Ettersom det ikke finnes noe lavterskeltilbud for håndhevelse, må saken tas til retten dersom den ikke løses på arbeisplassen.

Gjennom vår saksbehandling ser vi i JURK at personer som utsettes for seksuell trakassering på arbeidsplassen ofte velger å slutte i jobben fremfor å ta saken videre. Betyr dette at saken ikke løses på arbeidsplassen? Er det tilstrekkelig at ansvaret for å håndtere disse sakene ligger hos arbeidsgiver, eller trenger vi et lavterskeltilbud for
håndhevelse?
JURK, debattVel møtt!

Publisert i Arrangement, Foreninger, Innhold, JURK | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Myten om samboerens rettsstilling ved et samlivsrudd

Tekst: Cecilie Lyng og Susanna Arzani, JURK

JURKEn moderne sjel uttalte selvsikkert på vorspiel at det ikke lenger er noe poeng i å gifte seg, «Samboere har nemlig fått tilnærmet like rettigheter som de som lever i ekteskap.» Som jusstudent husker du kanskje noe fra 1. avdeling om at sånn er det ikke helt? Som jurist og samboer har du sikkert laget en utførlig samboerkontrakt fordi du er klar over at samboere nettopp ikke har de samme rettighetene som de som lever i ekteskap. Men hva med kompisen din som studerer medisin? Eller din femti år gamle mor som har bestemt seg for å prøve lykken igjen og flytter inn med den nye kjæresten? Hva med Lisa som er hjemmeværende fordi Ronny driver eget firma, og det er best for dem at han jobber og Lisa er hjemme med barna?

Samboerskap har med årene blitt en svært vanlig og sosialt akseptert måte å leve på. JURK jobber aktivt med å spre rettighetsinformasjon om samboeres rettstilstand. Gjennom vår saksbehandling opplever vi at svært få er klar over samboeres rettsstilling. Enda færre sikrer seg ved å inngå en samboeravtale, og lar det heller «stå til» hvis det skulle gå galt. Når det går galt, ringer en del til oss.

Når det går galt
Jeg har akkurat avsluttet et samboerforhold med Lars, etter 15 år. Vi har to barn sammen. Han eide huset fra før, jeg kjøpte meg aldri inn. Lars har tatt seg av boliglånet. I tillegg har han investert noe av pengene sine i en flott Audi. Jeg har brukt tid på å male og pusse opp huset, men det var han som betalte. Jeg har tatt en større andel av husarbeid og barnepass, og brukt penger på mat, klær til barna og pynt til hjemmet. Vi har ingen samboeravtale, men jeg har vel krav på noe allikevel? Hilsen Kari 45 år

Samboeres rettsstilling i dag
Det finnes ingen lov som regulerer det økonomiske oppgjøret mellom samboere. Siden Kari og Lars ikke har inngått noen samboeravtale, reguleres det økonomiske oppgjøret mellom dem av alminnelige formuerettslige prinsipper. Utgangspunktet blir da at hver tar sitt, og det avgjørende blir hvordan eiendomsgrensene trekkes opp.

Siden Lars har investert pengene sine i bolig og i bil, er det han som beholder disse eiendelene. Kari har kanskje investert i familien ved å sørge for gode middager, søte klær til barna og koselige ting i huset, men ved samlivets opphør har hun få verdier å ta med seg videre.

De formuerettslige prinsippene må suppleres av rettspraksis og juridisk teori. Vi som har lest familierettsboken til Tone Sverdrup vet at domstolene, dersom det anses som rimelig, kan tilkjenne et vederlag til en samboer som har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel. Domstolene kan også gå med på at en samboer som har muliggjort et kjøp, ved å ta mer enn sin andel av husarbeid og forbruksutgifter, kan ha opparbeidet seg en sameieandel. Forutsatt at ervervet har vært et felles prosjekt. Vi vet også at det skal atskillig til for at disse vilkårene skal være innfridd.

Er rettstilstanden for samboere i tråd med rettsoppfatningen?
Når vi legger frem våre stolte juridiske kunnskaper for Kari, blir hun overrasket og skuffet. Hun trodde hun skulle få en andel av huset, og i det minste noe av verdien av bilen. Dessuten var hun helt sikker på at det var en lov som ga henne bedre rettigheter.

Lars kjøpte huset før han ble sammen med Kari, så hun kan vanskelig påstå å ha bidratt til kjøpet. Kanskje, sier vi, har du ved å gå på foreldremøter mens Lars jobbet overtid for å få råd til Audien, opparbeidet deg en sameieandel, men var kjøpet et felles prosjekt?

Kari og Lars kan selvfølgelig avtale en løsning seg imellom, men hva gjør Kari dersom han nekter for at hun kan ha krav på noe? Kari har da to alternativer: Hun kan ansette en advokat og ta saken til retten for å få avklart om hun har et krav. Eller hun kan gi seg og foreta oppgjøret på Lars’ premisser. Bestemmer hun seg for å ta opp kampen, vil det kunne bli en svært tung belastning for henne, både økonomisk og følelsesmessig.

Kari er ikke den eneste JURK snakker med som har en villedet rettsoppfatning. Møtet med disse kvinnene er bakgrunnen for at JURK ønsker en samboerlov.

JURK vil snu handlingsplikten
Mange samboere velger denne samlivsformen, nettopp fordi de ikke ønsker å omfattes av ekteskapsinstituttet. En samboerlov må derfor være fravikelig.

Men istedenfor at feiloppfatninger om rettstilstanden skal slå samboerne i ansiktet den dagen de går fra hverandre, ønsker vi at handlingsplikten skal ligge hos den som ønsker et økonomisk oppgjør i tråd med rettstilstanden i dag.

Med en samboerlov vil samboerne måtte tenke seg om før de tar et aktivt valg om at oppgjøret skal fordeles etter hver-tar-sitt-prinsippet. Den samboeren som vil komme dårligst ut av en slik ordning sitter dermed med en vetorett mot en ugunstig avtale, i motsetning til dagens situasjon, hvor det er den som tjener mest på ikke å ha lovregulering som kan nekte å skrive under på en samboerkontrakt.

Vil bidra til fattigdomsbekjempelse
Selv om Kari har bidratt mye for familien under samlivet, er det Lars som har tatt de «riktige» valgene og som kommer ut av samlivet med økonomien i behold. Kari, som den tapende part, må plutselig starte helt på nytt uten noe økonomisk grunnlag. En samboerlov kan hindre at Kari og Lars innbyrdes fordeling av utgifter og oppgaver under samlivet, får så store konsekvenser ved samlivets opphør. Med en samboerlov vil hun få egenkapital til å kunne finne seg et nytt sted å bo, og få sjansen til å opparbeide seg en selvstendig økonomi etter samlivsbruddet.

Barna skal leve med begge foreldrene etter samlivsbruddet
Kari og Lars vil som mange andre dele på omsorgen for barna etter samlivsbruddet. Når Kari står på bar bakke etter samlivsbruddet, gjør også barna deres det. Det er viktig at barna har et akseptabelt bosted hos begge foreldrene og at de kan fortsette å ha en stabil oppvekst med begge foreldrene etter samlivsbruddet.

Maktfordeling
Ettersom det ikke finnes en samboerlov, er det domstolene som må finne løsninger basert på skjønnsmessige helhetsvurderinger. En samboerlov vil utslukke usikkerheten som dette medfører blant borgerne, og skape en forutberegnelighet ved at det oppstår klare regler og retningslinjer for domstolene.

Vi håper Kari og andre samboere snart får den beskyttelsen de trenger ved et samlivsbrudd.

Publisert i Fag, Foreninger, Innhold, JURK | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Domsguiden

Tekst: Robin Havre og Kaija Bjelland   Foto: Domsguiden

DomsguidenNy lærings-app lar deg lese over 300 pensumrelevante dommer på mobil og iPad. I tillegg til å vise selve domsteksten, er hver av dommene oppsummert, kommentert og markert.

– Målet er å gjøre det lettere for studentene å sette seg inn i rettspraksis, sier Kaija Bjelland som er faglig hovedansvarlig for prosjektet.

Studentprosjekt
Det er hun som sammen med Robin Havre står bak appen. Begge går på 4. studieår ved Universitetet i Oslo.

Med seg har de fått studenter ved UiO, UiB og UiT, som til sammen har bearbeidet over 300 dommer. Over 20 studenter har vært involvert i arbeidet som har pågått siden september.

– Vi har vært heldige og fått hjelp av mange svært dyktige studenter fra alle de tre universitetene.

Omfattende arbeid
De to studentene anslår at godt over 2 000 timers arbeid har blitt lagt ned i prosjektet så langt.

– Først har studentene bearbeidet dommene med kommentarer, oppsummering, eksamenseksempler m.m. Så har dette blitt kvalitetssikret av advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig. Til slutt har dommene blitt lagt inn i appen.

Det er Robin Havre som har skrevet appen, så også programmeringen er gjort av studentene selv.

 
Ønsker innspillDomsguiden
Appen er nå komplett med en grundig gjennomgang av de fleste fagene fra 1. til 4. studieår, men studentene har ikke tenkt å gi seg enda.

På planen videre står både nye tekniske funksjoner samt bearbeidelse av flere dommer.

Det er mulig å gi tilbakemeldinger direkte fra appen – både på appen generelt og på konkrete dommer.

– Vi vil at alle som bruker appen gir oss tilbakemeldinger, så vi kan fortsette arbeidet med å gjøre den enda bedre.

Klar for nedlasting
Appen heter ”Domsguiden” og er tilgjengelig for iPhone, iPad og Android.

Den kan lastes ned på App Store og Google Play (bare søk etter ”Domsguiden”), eller direkte fra nettsiden www.domsguiden.no.

Publisert i Fag, Innhold, Studentforening | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Fra familieforlag til verdensledende medisinsk utstyrsleverandør

Tekst: Daniel Skjevik-Aasberg, PACTA   Foto: Lærdal AS

Har du noen ganger lurt på hvem som produserer nakkekrager, hjertestartere og førstehjelpsdukken «Anne»? Lærdal Medical AS er på mange måter en helt unik, spennende og ukjent norsk suksesshistorie. Pacta har møtt Petter Westnes, Quality Assurance, Regulatory Affairs og IP-manager i selskapet. Han forteller om historien til familieforlaget og de juridiske utfordringene bedriften står overfor.

Fødselsprøvedukke, Lærdal

Fra barnebøker til livreddende treningsdukker
I 1940 så Lærdal Medical dagens lys. «Asmund Lærdal åpnet forlaget som senere skulle bli leverandør av medisinsk utstyr. Kort fortalt gikk salget fra barnebøker, via treleketøy, plastleker og senere treningsdukker til øving i livredning. I dag har selskapet over 1 400 ansatte og en årlig omsetning på 815 millioner kroner. Bare to prosent av omsetningen er i Norge. Vi er verdensledende innenfor vårt markedsområde og har virksomheten vår spredt på mange land, blant annet Kina, USA og Mexico», forteller Westnes.

Kvalitet og merkevare er suksessoppskriften
På tross av at produksjonen av plast og produkter ville vært billigere i utlandet, insisterer Lærdal på å gjøre dette selv. «Støping av plast til produktene våre har alltid vært en del av kjernekompetansen vår. Det har aldri vært aktuelt for oss å flagge ut denne delen av virksomheten. Lærdal er en merkevare og kundene vet hva de får hvis de bestiller våre produkter. Vår erfaring er at kundene gjerne betaler litt ekstra på grunn av kvaliteten», sier Westnes med et smil.

Lærdal_Petter Westnes

Petter Westnes, Lærdal

Muligheter for jurister
Markedet Lærdal opererer i, er preget av sterk konkurranse. Det er ofte i forbindelse med andre produsenter og rettighetene til produktene, de fleste juridiske utfordringene dukker opp. «Lærdal AS forvalter en portefølje på over 1500 rettigheter. Dette er ganske mye, i alle fall i norsk målestokk. Vi har for eksempel spesielt store utfordringer i forhold til kopiprodukter fra Kina», oppgir Westnes som en av grunnene til å engasjere juristene. «Selvfølgelig har vi også andre spørsmål vi bruker «corporate counsel» til, men det er kanskje først og fremst knyttet opp mot IP-rettigheter (red. anm. immaterielle rettigheter) at vi får størst bruk for juridisk bistand. Lærdal har jo ikke den juridiske kompetansen som vi trenger, så for tiden er dette et område vi kjøper tjenester på. Vi har heller ingen planer om å skaffe oss denne kompetansen», sier Westnes. Han legger likevel til

grunn en rekke kvalifikasjoner han forventer hos juristene som skal jobbe for selskapet. «Vi bruker selvsagt juristene når vi skal planlegge samt koordinere det internasjonale arbeidet. Det er særlig med tanke på de forskjellige landenes rett innen IP vi bruker juridisk spisskompetanse. Noe vi kanskje savner er norske jurister som kjenner til rettssituasjonen i andre land. Vår erfaring er at norske jurister kun kjenner godt nok til norsk rett. Ofte trenger vi kjappe råd. Vi bruker derfor jurister fra utlandet også.»

Forskning
Selvsagt er det ikke bare jurister Lærdal er interessert i. Som antatt ser selskapet også etter morgendagens teknologi og utstyr. «Lærdal samarbeider mye med universitets- og forskningsmiljøer over hele verden», utdyper Westnes. «Vi er alltid på utkikk etter nye oppfinnelser som kan redde liv. Det å redde liv er også visjonen til våre ansatte. Hvis du spør dem vil nok alle svare at visjonen sammen med faglige utfordringer er det beste med vår bedrift og miljøet her.»

Publisert i Fag, Foreninger, Innhold, PACTA, Redaksjonen | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

JURKs hjertesaker anno 2014 – vi bryr oss, gjør du?

Tekst: Hanna Rummelhoff og Sara Marie Endreson, Saksbehandlere JURK

Norge har gjentatte ganger blitt kåret til et av verdens beste land å bo i av FN og anses som et av verdens mest likestilte samfunn. Dette er sannheter med modifikasjoner. Vi har fortsatt en lang vei å gå. Her kommer en liste over utfordringer dagens norske samfunn står overfor. JURK bryr seg, gjør du?


1.
I vår saksbehandling har JURK oppdaget

at utenlandske kvinner ofte diskrimineres på det private boligmarkedet. Det er mangel på kommunale boliger, og det kreves pondus for å komme over terskelen hos private utleiere. Når kvinnene kommer på visning med barna på slep, blir de møtt med fordommer fra utleiers side. Drømmeleietakeren er en barnløs, betalingsdyktig ungkar uten NAV-garanti eller innvandrerbakgrunn. Vi opplever også at flere utenlandske kvinner som oppholder seg på norske krisesentre, ender opp med å flytte hjem til sin voldelige ektemann fordi de ikke finner seg et sted å bo.

2. Den 26. februar fremla NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress) en rapport om vold og voldtekt i Norge; 1 av 10 kvinner i Norge har
JURKs hjertesakerblitt voldtatt (!). Dette betydelige tallet sjokkerer imidlertid ikke JURK, som har daglig kontakt med kvinner utsatt for vold. Politikere lanserer handlingsplaner og holder flotte taler. Vi ser at disse tiltakene ikke fungerer. Hver dag møter vi kvinner som har forsøkt å anmelde vold til politiet uten å bli tatt på alvor. Blåmerker, skrikende barn og en rasert leilighet blir kvalifisert som «husbråk» og oppklart på stedet. Vi ønsker et kunnskapsløft i politiet, og at flere saker etterforskes i stedet for å henlegges.

Visste du at hvert politidistrikt i Norge skal ha en familievoldskoordinator i fulltidsstilling? Nei? Det er det mange av politidistriktene som heller ikke er klar over. JURK har i en rapport fra 2011 kartlagt at ordningen er svært mangelfull. I 2014 undersøker vi om dette har endret seg – forhåpentligvis i positiv retning. Lanseringsfesten vil bli holdt i løpet av året. De fire regjeringslederne kommer, kommer du?

3. Debatten rundt sexkjøpsloven er stormfull og trekkes for tiden frem i alle norske medier. Meningene er mange og forskjellige. Mens Tyskland velger å innføre megabordeller har Frankrike innført forbud mot kjøp av sex. JURK har også kastet seg inn i debatten og skrev en artikkel i Aftenposten hvor vi hevdet at fjerning av sexkjøpsloven er et tilbakesteg for likestillingen. JURK mener det er problematisk at kroppen ses på som en salgsvare. ”Sexarbeidere” (de som selger sex frivillig) utgjør en minoritet av de prostituerte. Blant de prostituerte antas mange å være ofre for menneskehandel. Resultatet av debatteringen vil vi se i evalueringen av sexkjøpsloven, som Solberg-regjeringen legger frem i juni 2014. Vi håper den norske regjering velger å følge europaparlamentets anbefaling om opprettholde den nordiske modellen

4. Et markant tilbakesteg i likestillingsdebatten er forslaget om å gi fastleger retten til å reservere seg i abortsaker. Spania har skjerpet sin abortlov ved at kun voldtekt eller alvorlig helsefare for kvinnen gir rett til svangerskapsavbrudd. Saudi Arabia, Kongo, Afghanistan og Somalia er andre land som også har restriktiv abortlovgivning. Kvinner i Norge har lenge kjempet for retten til å bestemme over sin egen kropp. Ønsker staten nå å ta på seg rollen som motstandstandsbevegelse og ta et skritt i feil retning? Vi ønsker ikke at Norge skal følge Spania sitt eksempel.

5. Er du samboer? Visste du at det å ha samboer er som å ha sex uten kondom – meget risikofylt.

Ektefeller som trår i baret har et sikkerhetsnett i form av ekteskapsloven. Samboeres rettsstilling er imidlertid uavklart og meget skjønnsmessig. Samboere er i stor grad avhengig av at de har opprettet en samboeravtale, for at ikke én av partene skal komme skjevt ut av et eventuelt brudd eller ved dødsfall. Det JURK ønsker seg er en lov som regulerer samboerskap. Vi har sammen med Tone Sverdrup utarbeidet et utkast til en samboerlov som vi håper en ivrig stortingsrepresentant vil ta tak i.

Dette er noen av JURK sine hjertesaker. Vi håper du har fått noe å tenke på mens du sitter begravet i pensum.

Publisert i Fag, Foreninger, Innhold, JURK | Merket med , , | Legg igjen en kommentar