En ajourføring i de nye utbyttereglene i aksjeloven

Tekst:  Jagroshan Singh, jusstudent på 4. studieår

Innledning:
Aksjeloven har i det siste gjennomgått betydelige endringer, for å forenkle reglene og motarbeide det såkalte «NUF-kaoset» i Norge. Dette har initiert et omfattende arbeid, som er kjent under navnet «Knudsen-innstillingen», ledet av advokat Gunnar Knudsen.  Mange av forslagene i denne innstillingen er allerede gjennomført, som redusering av aksjekapitalen fra kr 100 000 til kr 30 000, og avvikling av revisorplikten ved små aksjeselskap. En del av endringene som har vært foreslått i denne innstillingen gjelder utbyttereglene i aksjelovgivningen. De nye reglene trådte i kraft 14. juni 2013, og har vært gjenstand for betydelige endringer. I det foreliggende skal det redegjøres for de nye reglene, ved en komparativ tilnærming til de gamle reglene.

Lovmotivet:
De nye reglene skal fremstå som mindre formalistiske, ved at antall materielle krav i lovgivningen reduseres i asl. § 8-1, samtidig vil reglene bidra til at det blir enklere for styret og aksjonærene å praktisere reglene, da det er færre fradragsposter i den nye asl. § 8-1.

Hovedinnvendingen mot de tidligere utbyttereglene var at de i stor grad ivaretok kreditorenes interesser, og gjorde det vanskeligere for selskapet å beslutte et eventuelt utbytte. De nye reglene bøter på dette ved å avvikle 10 %-regelen i asl. § 8-1, som omtales senere i artikkelen.

Gjeldende rett:
Det er imidlertid asl. § 3-6, som definerer begrepet «utdeling». I henhold til denne bestemmelsen kan utbytte kun foretas etter fem regelsett. (1) Reglene om utbytte jfr. § 8-1, (2) reglene om nedsettelse av aksjekapital, jfr. kapittel 12, (3) reglene om fusjon, jfr. kapittel 13, (4) reglene om fisjon, jfr. kapittel 14 og (5) reglene om oppløsning og avvikling av selskapet, jfr. kapittel 16. Utbytte som ikke faller inn under regelsett 2-5, foretas etter utbyttereglene i asl. § 8-1.

Etter bestemmelsen i asl. § 8-1 kan det foretas utbytte, (1) når det etter utdelingen er nok netto eiendeler (eiendeler fratrukket gjeld) til dekning av aksjekapital (det som er skutt inn i selskapet av aksjonærene) og øvrig bunden egenkapital, jfr. asl. §§ 3-2 (fond for urealiserte gevinster) og 3-3 (fond for vurderingsforskjeller).

Videre må det ved beregningen ta utgangspunkt i balansesummen ved (2) selskapets siste godkjente årsregnskap, hvor aksjekapitalen på beslutningstidspunktet ved utbytte legges til grunn.

Imidlertid kan ytterligere fradragsposter begrense utbytteadgangen, hvis slike disposisjoner er foretatt av selskapet. Eksempler på slike fradragsposter er (1) hvor selskapet erverver egne aksjer, (2) hvor det er ytet kreditt og sikkerhetsstillelse, (3) hvor selskapet har ytet konsernbidrag og (4) ved gaver.

Etter dette blir de materielle vilkårene i asl. § 8-1 supplert av det generelle kravet i asl. § 3-4 om at selskapet skal ha forsvarlig egenkapital.

Er både de materielle kravene i asl. § 8-1 og det generelle kravet til asl. § 3-4 oppfylt, kan selskapet foreta utbytte.

Etter en gjennomgang av gjeldende rett, er det hovedsakelig endringer ved fradragsposter, som tidligere har vært gjenstand for fradrag i egenkapitalen, især balanseført goodwill, forskning og utvikling og netto utsatt skattefordel.

Tidligere har det ikke vært adgang til å foreta utdeling etter årsskiftet helt frem til neste generalforsamling, som vanligvis avholdes i mai-måned. De nye reglene har imidlertid avviklet denne sperrefristen. Etter gjeldende rett kan utbytte foretas i henhold til foregående årsregnskap også etter årsskiftet helt frem til årsregnskapet for etterfølgende år er godkjent av generalforsamlingen. Denne regelen modifiseres ved at det må tas hensyn til etterfølgende endringer i aksjekapitalen i perioden frem til utbytte. Siden det ved utbytte skal tas hensyn til utbyttereduserende poster, som for eksempel aksjonærlån eller gaver, vil man etter de nye reglene ta hensyn til slike utbyttereduserende elementer, som ytes fra selskapet etter balansedagen.

For at de nye reglene vedrørende utbytte etter årsskifte skal kunne realiseres, må generalforsamlingen gi styret en fullmakt til å foreta en beslutning om utdeling av utbytte etter balansedagen, som vil være gyldig inntil neste årsregnskap blir vedtatt i generalforsamling. Denne fullmakten må imidlertid registreres i foretaksregisteret, for at styret kan benytte seg av denne.

En ytterligere reservasjon som var fremholdt i de foregående utbyttereglene, var at det ikke kunne utdeles utbytte, hvis egenkapitalen etter balansen var mindre enn 10 % av balansesummen. Denne regelen er imidlertid forlatt i den nye asl. § 8-1, da man har hevdet at det generelle kravet i asl. § 3-5 om forsvarlig egenkapital og likviditet er tilstrekkelig for å verne kreditorene. Riktignok betyr dette at styret i enda større grad må vurdere, hvorvidt utbytte er hensiktsmessig i forhold til virksomhetens art og risiko knyttet til slik virksomhet.

Virkninger knyttet til de nye reglene:
Sidene styret har færre konkrete holdepunkter å forholde seg til ved at 10 %-regelen er avviklet, tilsier dette økt styreansvar ved vurderingen av den generelle regelen i asl. § 3-4 om forsvarlig egenkapital og likviditet. Samtidig vil dette skape friere rammer for utbytteadgangen.

Ettersom styret i enda større grad må ta stilling til utbyttespørsmål ved å foreta en skjønnsmessig vurdering, kan det oppstå vanskelige grensedragningsspørsmål, for utbytteadgangens vedkommende.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Fag, Innhold og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s