Myten om samboerens rettsstilling ved et samlivsrudd

Tekst: Cecilie Lyng og Susanna Arzani, JURK

JURKEn moderne sjel uttalte selvsikkert på vorspiel at det ikke lenger er noe poeng i å gifte seg, «Samboere har nemlig fått tilnærmet like rettigheter som de som lever i ekteskap.» Som jusstudent husker du kanskje noe fra 1. avdeling om at sånn er det ikke helt? Som jurist og samboer har du sikkert laget en utførlig samboerkontrakt fordi du er klar over at samboere nettopp ikke har de samme rettighetene som de som lever i ekteskap. Men hva med kompisen din som studerer medisin? Eller din femti år gamle mor som har bestemt seg for å prøve lykken igjen og flytter inn med den nye kjæresten? Hva med Lisa som er hjemmeværende fordi Ronny driver eget firma, og det er best for dem at han jobber og Lisa er hjemme med barna?

Samboerskap har med årene blitt en svært vanlig og sosialt akseptert måte å leve på. JURK jobber aktivt med å spre rettighetsinformasjon om samboeres rettstilstand. Gjennom vår saksbehandling opplever vi at svært få er klar over samboeres rettsstilling. Enda færre sikrer seg ved å inngå en samboeravtale, og lar det heller «stå til» hvis det skulle gå galt. Når det går galt, ringer en del til oss.

Når det går galt
Jeg har akkurat avsluttet et samboerforhold med Lars, etter 15 år. Vi har to barn sammen. Han eide huset fra før, jeg kjøpte meg aldri inn. Lars har tatt seg av boliglånet. I tillegg har han investert noe av pengene sine i en flott Audi. Jeg har brukt tid på å male og pusse opp huset, men det var han som betalte. Jeg har tatt en større andel av husarbeid og barnepass, og brukt penger på mat, klær til barna og pynt til hjemmet. Vi har ingen samboeravtale, men jeg har vel krav på noe allikevel? Hilsen Kari 45 år

Samboeres rettsstilling i dag
Det finnes ingen lov som regulerer det økonomiske oppgjøret mellom samboere. Siden Kari og Lars ikke har inngått noen samboeravtale, reguleres det økonomiske oppgjøret mellom dem av alminnelige formuerettslige prinsipper. Utgangspunktet blir da at hver tar sitt, og det avgjørende blir hvordan eiendomsgrensene trekkes opp.

Siden Lars har investert pengene sine i bolig og i bil, er det han som beholder disse eiendelene. Kari har kanskje investert i familien ved å sørge for gode middager, søte klær til barna og koselige ting i huset, men ved samlivets opphør har hun få verdier å ta med seg videre.

De formuerettslige prinsippene må suppleres av rettspraksis og juridisk teori. Vi som har lest familierettsboken til Tone Sverdrup vet at domstolene, dersom det anses som rimelig, kan tilkjenne et vederlag til en samboer som har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel. Domstolene kan også gå med på at en samboer som har muliggjort et kjøp, ved å ta mer enn sin andel av husarbeid og forbruksutgifter, kan ha opparbeidet seg en sameieandel. Forutsatt at ervervet har vært et felles prosjekt. Vi vet også at det skal atskillig til for at disse vilkårene skal være innfridd.

Er rettstilstanden for samboere i tråd med rettsoppfatningen?
Når vi legger frem våre stolte juridiske kunnskaper for Kari, blir hun overrasket og skuffet. Hun trodde hun skulle få en andel av huset, og i det minste noe av verdien av bilen. Dessuten var hun helt sikker på at det var en lov som ga henne bedre rettigheter.

Lars kjøpte huset før han ble sammen med Kari, så hun kan vanskelig påstå å ha bidratt til kjøpet. Kanskje, sier vi, har du ved å gå på foreldremøter mens Lars jobbet overtid for å få råd til Audien, opparbeidet deg en sameieandel, men var kjøpet et felles prosjekt?

Kari og Lars kan selvfølgelig avtale en løsning seg imellom, men hva gjør Kari dersom han nekter for at hun kan ha krav på noe? Kari har da to alternativer: Hun kan ansette en advokat og ta saken til retten for å få avklart om hun har et krav. Eller hun kan gi seg og foreta oppgjøret på Lars’ premisser. Bestemmer hun seg for å ta opp kampen, vil det kunne bli en svært tung belastning for henne, både økonomisk og følelsesmessig.

Kari er ikke den eneste JURK snakker med som har en villedet rettsoppfatning. Møtet med disse kvinnene er bakgrunnen for at JURK ønsker en samboerlov.

JURK vil snu handlingsplikten
Mange samboere velger denne samlivsformen, nettopp fordi de ikke ønsker å omfattes av ekteskapsinstituttet. En samboerlov må derfor være fravikelig.

Men istedenfor at feiloppfatninger om rettstilstanden skal slå samboerne i ansiktet den dagen de går fra hverandre, ønsker vi at handlingsplikten skal ligge hos den som ønsker et økonomisk oppgjør i tråd med rettstilstanden i dag.

Med en samboerlov vil samboerne måtte tenke seg om før de tar et aktivt valg om at oppgjøret skal fordeles etter hver-tar-sitt-prinsippet. Den samboeren som vil komme dårligst ut av en slik ordning sitter dermed med en vetorett mot en ugunstig avtale, i motsetning til dagens situasjon, hvor det er den som tjener mest på ikke å ha lovregulering som kan nekte å skrive under på en samboerkontrakt.

Vil bidra til fattigdomsbekjempelse
Selv om Kari har bidratt mye for familien under samlivet, er det Lars som har tatt de «riktige» valgene og som kommer ut av samlivet med økonomien i behold. Kari, som den tapende part, må plutselig starte helt på nytt uten noe økonomisk grunnlag. En samboerlov kan hindre at Kari og Lars innbyrdes fordeling av utgifter og oppgaver under samlivet, får så store konsekvenser ved samlivets opphør. Med en samboerlov vil hun få egenkapital til å kunne finne seg et nytt sted å bo, og få sjansen til å opparbeide seg en selvstendig økonomi etter samlivsbruddet.

Barna skal leve med begge foreldrene etter samlivsbruddet
Kari og Lars vil som mange andre dele på omsorgen for barna etter samlivsbruddet. Når Kari står på bar bakke etter samlivsbruddet, gjør også barna deres det. Det er viktig at barna har et akseptabelt bosted hos begge foreldrene og at de kan fortsette å ha en stabil oppvekst med begge foreldrene etter samlivsbruddet.

Maktfordeling
Ettersom det ikke finnes en samboerlov, er det domstolene som må finne løsninger basert på skjønnsmessige helhetsvurderinger. En samboerlov vil utslukke usikkerheten som dette medfører blant borgerne, og skape en forutberegnelighet ved at det oppstår klare regler og retningslinjer for domstolene.

Vi håper Kari og andre samboere snart får den beskyttelsen de trenger ved et samlivsbrudd.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Fag, Foreninger, Innhold, JURK og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s